+47 955 20 356
Orgnr: 914 172 411

Identitet, roller og deg!

Har du noen gang tenkt over hva en ukjent person sier til deg første gang du møter denne personen? Hvordan presenterer vedkommende seg? Hva er temaet og hvordan utvikler  samtalen seg? Hva er det som blir vist frem?

Roller

På en privat og uformell sammenkomst med stort sett bare ukjente folk, forløp samtalene og kvelden seg omtrent slik: «Gleder meg! Mitt navn er .. jeg er .. og jobber som .. i ..». Videre, «Jeg er gift og har.. barn og vi bor i ..». Det var en utrolig kjekk samling med flotte folk, og i løpet av kvelden mange og gode samtaler. I etterkant tok jeg meg i å fundere på hvorfor en introduksjon ofte starter på denne måten? Med fremtoning av formelle roller i kraft av jobb og utdannelse og til sist den private deg i form av familierollen og ulike interesser. Hvorfor innledes ofte en introduksjon i den rekkefølgen både i private settinger og i mer jobbrelaterte kontekster? Med fokus på det en gjør og ikke den en er?

Identitet og selvbilder

Det handler i hovedsak om identitet og hva som gir identitetsfølelse. Hvilken identitet og hvilke verdier som er viktig for deg som person og hvordan du ønsker å bli oppfattet, er avgjørende for hva du legger vekt på når du fremstiller deg for andre.

Sosialpsykologien tar utgangspunkt i at «et individs mest fremtredende identitet, er avgjørende for hvordan man velger å fremstå». Det vil si hvordan du  definerer deg selv som individ (selvkategorisering) er avhengig av hva som er viktigst for din selvfølelse, også kalt «selvet» eller selvbevissthet, (Hogg og Terry, 2001). Med selvfølelse menes i hvilken grad du aksepterer deg selv som den du er, samt det å være bevisst din egen verdi. Lav selvfølelse gjenkjennes ofte med usikkerhet og høy selvfølelse med mestring. Det er derfor tankevekkende at mange har tilbøylighet til å sette en verdi på seg selv utfra hva en tror omgivelsene forventer. Eller utfra situasjoner der omgivelser rokker ved eget selvbilde.

Hva er identitet og hvorfor er dette viktig?

I et sosialpsykologisk perspektiv hevdes det at identitet er kilden til selvet. Selvet har to kilder som gir næring; personlig identitet og sosial identitet.

Personlig identitet er de egenskapene som skiller en person fra andre og som tar utgangspunkt i personen selv. En person definerer seg selv i relasjon til ens egne personlige relasjoner og karakteristika. Dette er den individuelle delen av selvet eller «jeg-komponenten». Denne delen av selvet skriver seg fra unike og individuelle kvaliteter som f.eks. trekk ved personen som kommer av gener, arv, erfaringer, personlig historie eller ulike ferdigheter.

Sosial identitet tar utgangspunkt i personen selv i forhold til andre. Dette er en sosial kategorisering og tar utgangspunkt i mennesket som et sosialt vesen. En person definerer seg selv i forhold til en gruppe og ens tilhørighet til denne. Dette er den kollektive delen av selvet, dvs. «oss-komponenten». Denne delen av selvet kommer fra vedkommendes selvurderte kvaliteter, knyttet til ens relasjoner til andre mennesker, ulike grupper og samfunn.

I følge sosial identitetsteori (SIT) formes et menneskes «selv» av både personlig identitet og sosial identitet (De Moura; Hogg & Adams; Tajfel & Turner; m.fl.).

Jobbidentitet

Henrik Energaard Skaanderup skriver i sin bok «Slået hjem» at danskenes «smalltalk» tema nr 1. i selskapelige settinger, var; «Nå, hvad laver du så?» og selv om han etter hvert vennet seg til det og ble stadig mer fortrolig med å være utenfor arbeidsmarkedet «…, så sved det alligevel lidt, hver gang jeg skulle svare». «Samtalen stummet hen når jeg svarede og blikkene flakket. Til slutt sluttet han så at å gå i sosiale sammenkomster». Henrik E Skaanderup var en høyt profilert og ettertraktet bedriftsleder i Danmark. Han mistet jobben over natten, etter eierskifte i virksomheten han ledet. Livet slik han var vant til og selvbildet, gikk gradvis i oppløsning som arbeidsledig, hele hans identitet var knyttet opp til rollen som suksessrik bedriftsleder. Kampen for tilværelsen og mestring av omgivelsenes nådeløse håndtering, ble etter hvert en drivkraft og til slutt en suksess. Han «tok stikket hjem».

Neste artikkel i artikkelserien om identitet vil handle om sosial identitet.